I dag har vaert sinnsykt. 39 grader. Har vi liksom ikke vinter naa? Men tidligere i uka, onsdag tror jeg, var det saa kaldt (les: 25 grader) at vi hadde paa oss jakke.

I dag dro Lisa til Bangkok, saa fra i morgen av kommer jeg til aa vaere alene paa skolen. (altsaa, det er jo andre folk der ogsaa, men ikke saerlig mange jeg er saa close med). Det kommer til aa bli en utfordring, men jeg har bestemt meg for at jeg skal forandre timeplanen min, og ha time med mange forskjellige og litt mer interessante fag. Saa det kommer nok til aa bli bedre etter hvert, selv om det i begynnelsen sikkert blir litt.. uvant. Men jeg har alltid mine utrolig snille pi's (folk som er eldre enn meg. I dette tilfellet snakker jeg om de tidligere utveksligselevene paa skolen min, som alltid er der for meg og hjelper meg. Jeg moeter dem ikke saa ofte ettersom vi ikke gaar i samme trinn, men det er godt aa ha dem innimellom.) saa overleve skal jeg nok alltids.

Kommende loerdag gleder jeg meg masse til! Klokken 6 om morgenen forlater jeg Khon Kaen i en minibuss sammen med 7 av mine Thaivenner, med retning Bangkok! Vi skal paa konsert der, saa naar vi ankommer bangkok blir det mest sannsynlig shopping i noen timer foer konserten begynner, og etter konserten er ferdig drar vi hjem igjen. (merk: 7 timer i bil fra Khon Kaen til Bangkok). Haha, men jeg tror det blir kjempemoro. Kommer nok til aa sovne paa flekken naar jeg kommer hjem da. Og ja, nevnte jeg at konserten varer i 5 timer? :D Jeeee. I Bangkok moeter jeg forresten Zoe (som drar til Bangkok med vertsfamilien sin og skal overnatte) og vi sitter sammen under konserten. Selv om vi sitter lengst unna scenen av alle, saa blir det nok bra.
Noen kommer sikkert nok til aa spoerre hva slags konsert jeg skal paa, og det orker jeg ikke aa legge ut om engang. Jeg kan si saa mye som at det er noe koreansk =) Dere kjenner jo meg.

Forrige uke var for meg den verste uka siden jeg kom hit. Jeg har naa begynt aa faatt den "herregud-hva-gjoer-jeg-her,jeg-kjenner-ingen,jeg-kan-ikke-spraaket,ingen-liker-meg"-foelelsen. Og det blir liksom ikke noe bedre av at jeg sitter i fullstappa bil (familien min er stor) og begynner aa grine noe saa hemningsloest uten at noen sier noe. De bare ler og snakker med hverandre som om ingenting har skjedd. (maa nesten nevne at dette er litt thai kultur da. de snakker ikke om problemene sine, og det verste som kan skje med en person er at den "mister ansikt" (heter det det i det hele tatt? losing face. uansett)). Det laveste punktet var paa fredag da jeg dro til tyskland/thailand festival paa universitetet og moette ei av de andre utvekslingselevene. Hun er UTROLIG god til aa snakke Thai, saa det gjorde meg (og Lisa) utrolig deprimerte. Da jeg dro til kjoepesenteret etterpaa, for aa dra hjem med familien min, finner jeg ut at de nettopp er ferdig med aa spise pizza (merk: jeg hadde ikke spist middag. ble heller ikke noe middag paa meg den dagen). Vi dro til et hotell for aa hente vertsmor, og da noen av hennes venner sier gratulerer med dagen, finner jeg ut at vertsbror har bursdag (merk: dette hadde ingen fortalt meg om paa forhaand). Og da naar jeg var paa vei hjem, taare-elv i bilen og naar jeg kom hjem ble det til en liten innsjoe.

Haha, men det er ikke saann at det er verdens undergang da. Det er helt vanlig for utvekslingselever aa ha en skikkelig ned-periode. Og jeg tror ikke man helt skjoenner hvordan jeg har det, hvis man ikke har vaert utvekslingselev selv. Dessuten er jo alle utvekslingsaarene forskjellige ettersom hvor man er, hvem man er, hvor man kommer fra, hvem man bor hos osv. Saa dere maa ikke vaere bekymret for meg, for det er egentlig ikke saa synd paa meg. Det er bare hvordan det foeles for tiden. Saa et par oppmuntrende ord settes pris paa =)

Nettopp klipt sae forresten. KORT da sjoe. Haha.

Hvordan gaar det i Norge?
Spoersmaal blir som alltid tatt imot med takk, da blir det vel blogg-skriving litt oftere, ettersom jeg da faar mer aa skrive om ^^

<3