Jul ~

Heii!
Jeg maa nesten fortelle hvordan min jul har vaert ogsaa da, ettersom jeg ser at det har de fleste andre bloggerne i utlandet gjort. Advarsel;; Langt innlegg

Den 24. Desember vaaknet jeg opp i huset til Lisa fra Tyskland for 4. dagen paa rad. Opp og staa klokka halv seks, dusj og kle paa seg skoleuniformen. (Jeeeeij, jeg liker skoleuniformen). Spise frokost halv sju, og hoppe inn i vertsfamiliens bil klokka sju, og kjoere til et sted der skole-mini-buss-tingen staar om morgenen. (For de som ENDA ikke har faatt det med seg, saa er Lisa sitt hus ca. 1 times bilkjoering unna byen). Etter at vi hadde faatt med oss alle passasjerene (?) tok vi av i retning Khon Kaen. Vi hadde paa forhaand faatt beskjed av vaar advisor at vi maatte moete opp FOER klokka 8, ettersom det er da samligsstudene paa skoler begynner, og det er big deal aa komme for sent mange steder. Saaklart skulle de som satt paa i bussen MANGE forskjellige steder, og alle maatte jo saaklart bli satt av foer oss. Vi ankom tempelet 30 minutter for sent, og advisorn min var ikke der.

("Whaaz, tempelet?" tenker kanskje noen. Det har seg saann at i aar saa var det tentamensuke paa skolen min den uka det var jul. Jeee. Men i et stort tempel midt i byen her, saa har de en skole hvor det er gratis aa gaa. Altsaa kan folk som ikke er saa rike osv. gaa der uten aa betale. De hadde bedt om at vi kunne komme dit aa hjelpe med aa laere elevene litt engelsk. Saa siden vi ikke hadde noe aa gjoere paa julaften skulle vi egentlig til tempelet paa dagen, og hjem til advisorn min om kvelden, hvor hun skulle invitere masse folk fra skolen ogsaa skulle vi lage mat sammen og kose vaars. Men siden de hadde tentamensuke, skulle vi ha festen paa fredagen isteden. Uansett, tempelet)

Veldig typisk advisorn min (og Thai generelt) aa vaere for sen. Men samlingsstuden var over for idag, saa det gikk bra. Zoe fra Nederland hadde enda ikke kommet, men vi gikk likevel inn. Jeg har blitt vant med at folk stirrer paa meg her, saann ca. over alt, men det var serioest helt spesielt aa komme hit. Jeg gaar tross alt paa en skole for de som er litt rikere, saa de menger seg med "farang" (utlendinger) oftere enn de som er fattige ihvertfall. Det ble en del "FARANG!!" og peking og leing, og loeping etter oss den dagen. Mange kom til doerkarmen av rommet vi satt i og smilte, og hvis jeg smilte tilbake ble de flaue og sprang sin vei. (litt yngre elever bare for at det skal vaere sagt).

Foerst gikk vi til en 7.klasse. De er saa utrolig soete O___O Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa det den dagen, men alle var sinnsykt soete!! Uansett, de var overraskende nok ganske god i Engelsk. Saa vi lekte litt Simon says og fortalte om Norge, Tyskland og Nederland. Da vi var ferdige der, hadde 8. klassen faatt snusen om at vi var der, saa de hadde bedt om at vi kunne komme dit ogsaa. Paa tavla i klasserommet sto det 21 spoersmaal eller noe saant. Saa alle elevene stilte oss et spoersmaal paa engelsk. Ogsaa svarte vi. Jeg ble litt satt ut da det siste spoersmaalet var "Kan vi faa telefonnummerene deres?". Men jeg er jo saann en "good sport", saa jeg og Lisa skrev baade telefonnummerene vaare og e-mailadressene vaare paa tavla. Zoe ville ikke. Med det var timen over, og vi skulle en tur til 10. klassen. De var bare 7 stykker, men mere jevnaldrende med oss, saa det var litt mer morsomt. Vi lekte hangman, og laerte om hvordan vi skal wai'e (presse hendene sammen foran brystet, som en slags hilsen.) til forskjellige folk. De spurte ogsaa om de kunne faa telefonnummer og e-mailadresser. Jeg og Lisa ga nok en gang vaar info ut til alt og alle. Zoe ville ikke. Ei av jentene i klassen var veldig interessert, saa hun ringer meg omtrent en gang om dagen naa.

Vi var ferdige paa den skolen for denne gang, saa vi gikk videre til barneskolen + barnehagen. Vi avtalte at vi skulle komme tilbake paa fredagen. ALLE ungene var utrooooolig soete, og jeg fikk lyst til aa gi alle en klem der de gikk som en flokk sauer bakom oss. Plutselig fikk jeg oeye paa en liten soet Thaigutt, med BLAA oeyne! Jeg ble saa overrasket. Saa vi spurte damen som viste oss rundt, og hun sa at gutten ble foedt i Phuket, og den natten han ble foedt saa doede veldig mange "farangs", saa de mener at grunnen til at han har blaa oeyne er aandene til alle de som doede. O_______O; Okeeei.


Vi dro fra skolen rundt lunsjtider, og til kjoepesenteret i byen, der vi spiste lunsj paa pizzahut. Jeg var utrolig sliten, og lei av alle egentlig, saa jeg satt bare aa saa sur ut under lunsjen naar jeg ikke fikk den pizza'en jeg ville ha. (hahahah.) Etter maten skulle advisorn min til kontoret der hun har extra class, saa vi fikk velge om vi ville fortsette aa vaere paa kjoepesenteret eller om vi ville bli med henne. Vi ble igjen paa kjoepesenteret en liten stund, kjoepte oss is gjorde vi. JEG maatte saaklart betale ettersom at ZOE aldri har med seg penger. Og SAAKLART naar ZOE ikke har med seg penger, saa velger hun den STOERSTE og DYRESTE isen. Vi gikk til kontoret hennes etter vi spiste is. Vi skulle nemlig til kirka med advisorn vaar klokka 3, ettersom det var julaften. Da tiden var inne, kjoerte vi til Church of Khon Kaen. Men der var det ingenting som skjedde den dagen. Og vi fikk hoere at alle kirkene i Khon Kaen hadde bare prekner(?) den 25. Saa da bestemte vi oss for aa dra til skolen, saann at vi kunne dra hjem med vertssoesknene vaare. Under lunsjen sendte jeg vertssoester en tekstmelding om naar hun skulle hjem. "vet ikke" fikk jeg til svar. Okei, tenkte naa jeg da. Jeg var paa skolen litt over klokka 3, og testene var mest sannsynlig over klokka 4, sa advisorn min. Saa jeg sendte enda en tekstmelding da jeg kom paa skolen, og sa at hun maatte fortelle meg naar hun fant ut naar hun skulle dra hjem. "Er hjemme allerede, jeg". AAJA, TUSEN FOEKKINGS TAKK FOR AT DU SA IFRA DA. Men lillebror var heldigvis paa extra class, saa jeg kunne dra hjem med han klokka 5. Lisa sin familie sa at de kunne hente henne paa kjoepesenteret klokka halv seks. Saa vi maatte da dra tilbake til kjoepesenteret og vente der isteden. Vi kjoepte oss noen dvd'er og litt godis, saann at vi kunne sitte paa rommet vaart naar vi kom hjem og vaere sinte paa vertsfamiliene vaare. (dette er ikke det jeg bruker aa gjoere, bare for aa ha det sagt, men naa var det jul, og ingen bryr seg om meg her, saa jeg bare gadd ikke aa proeve engang).

Klokka 5 kom vertsbror, og jeg dro hjem. Da jeg var hjemme satt jeg meg i sofaen og saa paa klokka og ventet paa et akseptabelt tidspunkt aa gaa aa legge seg paa. Da jeg satt aa spiste middag, alene, ringe Lisa og sa at hun var paa kjoepesenteret enda. Klokka var naa halv sju. Senere fikk hun kontakt med dem, og de sa at de skulle hente henne klokka sju. Klokka kvart paa aatte kom de og hentet henne. Wow, fin julaften gitt. Vente 3 timer alene paa et kjoepesenter. Etterpaa kom vertsmora mi med en hentelapp fra postkontoret. Endelig noe positivt med kvelden. Etter middagen gikk jeg til henne og spurte naar vi kunne hente den, og akkurat i det oeyeblikket banket det paa doeren og der sto en security vakt fra fabrikken, med en stor pakke. Jeeeeeij :DD Loep opp paa rommet mitt og aapnet pakken. Gikk ned med en gang og ga vertsfamilien min gaver fra norgefamilien min. Vertsbror syntes pakken var koselig, vertssoester sa "what the hell" da hun aapnet pakken sin. HE HE. Etterpaa begynte jeg aa aapne mine egne pakker. Fikk masse koselig. Mer enn jeg kunne ha forventet meg egentlig. Men brevene var det som gjorde at taarene kom. Jeg leste Ragna sitt brev foerst, og da jeg leste "Glad i deg storebror" kom flommen. Ogsaa aapnet jeg et annet brev som det ikke sto noe paa. Og det var fra Maria <3 Jeg var serioest helt sikker paa at hun hadde glemt meg, og gaatt videre med livet sitt. Saa det var utrolig koselig. I tillegg var det et kort der alle i klassen hadde underskrevet. Jeg graat utrolig mye, og gikk ned for aa hente noe. Da var vertsbror Mo der, og vertsmor fikk tvinget han til aa si takk for gaven. Men for foerste gang paa, jeg aner ikke hvor lenge, saa SAA han paa meg, og SMILTE og sa tusen takk. Dette gjorde meg enda mer deprimert, ettersom jeg er noedt til aa bli GLAD for at vertssbroeren min SER paa meg, og SMILER til meg og SNAKKER til meg. Jeg har blitt saa smertelig klar over hvor lite jeg betyr her.

Men etter en lang dusj og masse tenking stoppet taarene, og det kom en telefonsamtale fra min kjaere mor i Norge. Fikk snakket med alle i familien, og det var veldig koselig. (liiiitt skuffet over at jeg aldri fikk den mailen Astrid lovet meg etter aapning av pakken da).


Alt i alt var det en blandet dag. Morgenen og formiddagen var fin, med aa laere bort engelsk og norsk og hjelpe til. Mens kvelden var veldig trist og ensom. Men ikke tro at dette er noe som varer hele tiden da. Dagen etterpaa hadde jeg ingen planer, saa jeg bakte pepperkaker, med den fantastiske pepperkakedeigen min mor sendte med. Vertsbror Mo var faktisk litt interessert ogsaa. Pyntet kakene med navnene til alle i familien, og som juletraer osv. De ble en stor hit i familien. Det kvalifiserer seg som en GOD dag.

Kunne skrevet om festen og alt som skjedde paa fredagen ogsaa, men da gidder nok ingen aa lese ettersom det allerede er utrolig langt, dette innlegget ^^ Snakkes!